---

Gjennom blåtåke kan hun skimtes

et lysglimt av silke og fred.

Gjennom mørker og vinternatt

kan du høre henne gråte og le.

Pikeøyne lyser i bekmørke netter

og følges av ren og rev.

En pikekropp satser og kaster seg ut i,

et siste, men første svev.

På ny høres skriket fra pikebarnet

gjennom regn og iskald vind.

Atter en gang høres skriket fra juvet

som skjærer og trenger seg inn.

Du stivner ved lyden av skriket fra juvet

som fryser levende blod til is.

Det føles som knivblad i brusende årer.

Fra skriket fra juvet vil du aldri befris.

Hun vender seg mot deg i bekmørke netter,

hun følges av ren og rev.

Hun kaster seg ut i et vintermørker

i et siste, gjentagende svev.