---

Din ætt er fengslet i gråkald jord

i muld under gravstenskugge.

I hvileløs søvn ligger eldgammel bror

en søster kom rett fra vugge.

Begravd gjennom år etter år av død

viet den siste respekt,

begravd gjennom tider av anger og nød

smuldrer din verdige slekt.

Din forfaders ånd er sivet ut

i makkjord i gravstenskugge.

Din forfaders ånd strever i muld

på sten er Fred hugget.

Sjeler strever og lengter til vinden

de trykkes i blytung jord.

Sjelene fra barna, fra mannen og kvinnen

de lengter til vind, der det gror.

Din ætt er fengslet i gråkald jord

i muld under gravstenskugge.

I hvileløs søvn ligger eldgammel bror

en søster kom rett fra vugge.

Du trør på rimfrosne blader som knuses

du står der i gravstenskuggen.

De føler din nærhet, ånder beruses

og sprenger sitt gjenferd til kulden.

Sjeler strevde og lengtet til vinden

de bodde i blytung jord.

Sjelene fra barna, fra mannen og kvinnen

de lengtet til vind, der det gror.