---

O glød, o sprengkulde

vitner tre frem

ihjelristet sjel for den sanne gud

jeg skal ut, jeg må vekk, jeg vil hjem

raknet uthult og vrengt

bli stengt! Grå, rød

maler den eneste dør i sikte

O digre dør

Baklengs i sadelen, oppned sløv ljå

sommermorgenen skimter

et livløst platå... Rå nød

Lengsel, den giftigste kalde gud

i menneskeskrid

Brennmerket dypt er den

som utsøkt, utkjørt avkrok skal bli

et ansikt synes klarere

en røst som kommer nærmere

blåser vinden langt vekk fra dine seil

Denne veldige struktur

vår grunne brønn av solskinn

er en farkost, ymist som ilden

som fryser den vanrøkte kime

isødet var i rommet

portal på vegg, portal på gulv

nål ble spiker blir bolt

det flerårige ritualet

for å ribbe seg sjøl

til nidstang

En sølvborg med tårn og lanser

et åtsel gror horn og panser

forvridd som en veltet bauta

fra den eneste gylne storhetstid

horn som skal få smake

menneskekjøtt, glimt av guder

Den natten drømtes det vestafjells

om forbudte vingeslag i vestadrag

og trangen til å stupe

i ishav eller dypt i berg

til det endelige hjem

for å endes der bekvem

og alle våknet blodige

henrykte, hengivne