---

Sinnet som brenner inni meg driver meg ut

vekk fra byene, vekk fra folket.

Jeg vil kjøle flammene mine i det fjerne,

i frisk luft.

Jeg snubler ut i mørket

og synker inn i natten.

Kulden sletter sinne mitt,

vinden gir meg fred.

Kjøligheten renner gjennom kroppen min,

jeg svinner ut i natten.

Sinnet som brant inni meg, blir lavere og stille,

i det fjerne forsvinner byens lys.

En gnist i meg våkner igjen

og stille øker mitt ønske om liv.

Jeg går videre, jeg går fremover,

foran meg er det svart, foran meg er det natt.

Føttene mine berører myk bakke,

gress, løv og jord.

Famlende setter jeg opp en leir,

her er hjemmet mitt for i natt.