---

Ein dugal kar fra garden dro

Han fulgte furuas sus

Opp gjennom åsen gråstein han bar

Staut hans gange var

Svøpt i morgengry

Under ein helnorsk himmel

Hans føtter traurig vandres hen

Mot sitt mål på høyden

En værbitt hand griper sverdet fatt

Og kløyver den blånende skalle

Hans kjeft den vrir seg i ulmende hat

Ufrender kommer at falle

Så stod han der på utkikkstopp

Hans øyne ei fekk kvile

For han søkte reint et syn

Men det ble ein grusom pine

Der blant Norges skog og mark

Var fienden grell og fæl

Hans grimme sinn skulle vise dem

At norsønn han har nok av tæl

Ein værbitt hand griper sverdet fatt

Og kløyver den blånende skalle

Hans kjeft den vrir seg i ulmende hat

Ufrender kommer at falle

Norsønn tapte Noregsgard

For ein ???sigers hær

Stolt han var da han kom igjen

For å kløyve dem med sitt sverd