---

Det som er blitt til

Her uhumskhet kryper

Iblant vonde sjeler

Med sine lange skitne fingre

Det siver en dimme

Av hatsk energi

Det ryster i bakken

Fra et bulder langt der borte

Skjelvet rister stubbe og tre

De store fjell slår sprekk

Kolossen er vekket

Fra den dype søvnen

I dette øyeblikk blir det tyst

Tiden skal vende kurs

Himmelen og stjernene

Tilbake til det rene

Det er et tilbakekall

Til det opprinnelige

Da alt fødtes

Når stjernene ble tent

Han vil henge månen på nattehimmelen.

Reise fjellene opp fra jorden.

Han vil trekke elvene innover landet

Fra havet som fylles av hans tårer