Den harde kulden på en vinternatt
Den tunge ferden å gå da storm faller inn
Ingen tid å miste
En dyp semerte har fulgt han med tiden
Nå kaller et glimt av lys, et lys som har slukket
Den dagen han kom til døra ble han møtt av en odør
Den stanken av råttent kjøtt, kroppens avfall, er kjent han fra før
En hard vinter hvor liv svekkes
En tykk tåke, øyne blinde
Hva han ser kan ei skinne
Avbrekte tær og døden nær
Den harde kulden på en vinternatt
Den varme favnen fra det falske lys
Ingenting å miste
De stengte dører og de kalde hus
Et varmt hjerte banker svakere
Svekkes fra liv, blod av is
Han vandret, han døde på den kalde blodsvei