---

Det går en rekke av dømte menn

Forviste sjeler bundet i lenker

Med tunge skritt de følger på

Den mørke stien av anger og sorg

Når livet finner sin ende

Tomhet fyller opp vårt indre

La sviket renne i oss

Våre valg av ond åsikt

Frykten strømmer

Da det kommer til syne

Den stiger opp fra bak åsen,

Katedralen

Det som var livet er nå forbi

For de er fengslet i det dystre

I dette ødet bærer ferden frem

Til det største byggverk som ingen kan se

Et mektig slott i dødens rike

Uendelig øde i en bitter kulde

Den endelige stoppeplass

Der de samles

Til evig opphold

I mørkrets soning