---

The warlord quickly snaps out of the confusion as he sees a small band of warriors gathering outside the tower. Realizing that his own army might not arrive in time to defend the tower, he decides to act alone. Outside, tension starts to grow in the ranks of the small army when the tower’s doors suddenly swing open. The tension transforms into pure terror as the dark lord emerges, carrying a big, sword-like knife in each hand. The ensuing bloodbath is a truly terrifying sight, and as the cries of the mortally wounded start to fade, a lone figure remains standing on the crimson battlefield.

Jeg kutter deg opp

og blodet flyter

Din lidelse

er et syn jeg nyter

Med kniv jeg danser min slakteballett

Ofrene blir innholdet i min morbide gryterett

Med øks og kniv skal jeg partere

Dine innvoller på et fat dandere

Slår deg med klubbe

så skallen sprekker

Kaster deg ned trappa

så beina knekker

Om du noensinne slutter å blø

blir kroppen dekt av skorpe

så svart og sprø

Blodet flyter i strie strømmer

og Gud svarer ikke på dine bønner

når Ondskapens Mester fram kniven drar

og gyver løs med alt han har

Med motorsag jeg skjærer deg i biter

Med kvasse klør jeg river og sliter

Jeg elsker lyden når kjøttet ditt revner

Jeg blir så glad når blodet ditt renner

Din lidelse er grunn til at jeg lever

Banker deg til graut med mine never