Every year, on the longest night during summer, the warlord and his minions would honour the ancient gods with a giant feast. They would offer foods and other goods to their gods, while drinking tremendous amounts of mead, and singing songs of praise until the crack of dawn. In the year of 1352, this pagan ceremon grew into epic proportions as the whole of the warlord’s army came to the feast.
I skogen skulle være fest
på et bortgjemt sted
Tjenerne av mørkets krefter
var alle invitert
Onde ånder kommer hit til fest
hvor en kristen er en ubedt gjest
Til bursdag gis det ikke gaver
men det spyttes på de kristnes graver
Fest i skogen
hos tredemonen
Alle kommer i lakk og lær
selv om det er supert vær
dunkle prester i full mundur
og Ondskapens Mester, så obskur
De kom hit for å delta i demonisk rituale
De drakk seg snydens fulle
og sang som de var gale
Nattens matriark kom med
hun smilte ondt og søtt
da hun gjestene forsynte
med nystekt kristent kjøtt
Selv undergangens ryttere
ofret litt av sin tid
til å sale opp hestene
og komme en tur forbi
Fest i skogen
hos tredemonen
Midtsommernattsblotrituale!
Kostebilen var her med
den måtte feie opp
de av tredemonens gjester
som hadde smakt på sopp
Fest i skogen
hos tredemonen
Til og med uglene ble drita
de datt fra trærne ned
Tredemonen bøttet sprit
så han nesten ødela øynene
Festen skulle vare til langt i den dunkle natt
Alle sammen festet som de var besatt
Da den siste gjest
var hyllet inn i rumlende snorkedur
Så ingen at bakom en busk
lå det krsitne menn på lur