---

Den raser som en frossen fyr, skikkelse uten form

Med bristende baug og lite skam

I netter bak knuste glas og foran tome peiser

Der hvor brød forsteinet of skreiler ramme

Med strammet vifte seiler bein fra land til land

Skygge med bristende baug og lite skam

I åf så stikker fuglet spiss I okse og jord

Nebb som suger blod ur feltet og døver ord

Skrivende hand velter ned på bladet

Ned på åkeren sinker dyrets kne

Speidende rør kastes ned på mura

Lunger spent over isen – kald, punktert og mør