---

Den gang jeg pakket og skulle dra av sted;

Da gråt Mariann – hun ville være med.

Jeg klappet hennes røde kinn

Og hvisket ømt i hennes øre inn:

Jeg kommer tilbake til Jul, Mariann

Og Julen den kom, det ble gitt permisjon,

De andre fikk reise – jeg ble i legion`n

Da tok jeg en juledram

Og sendte Mariann et telegram:

Jeg kommer tilbake til vår`n, Mariann

Og våren den kommer og hun venter enn

På meg som har lovet å komme hjem igjen.

Nå skriver jeg mitt testament

På gammelt, gulnet, russisk pergament:

Jeg kommer tilbake om hundrede år.