---

Ild, glør i sør!

Frost, is i nord!

En jotne frosset i is,

Større enn noen, etter og før.

Ingenting kan sammenlignes,

Med den.

For Ymer den er både far og mor.

Varmen,

Fra heten i muspelheim.

Smeltet isen i sør,

Slik at Ymer kom frem.

En gigant større enn verdener,

Første skapning bare surt var før den.

Født i gapet mellom to verdener,

Alt som finnes kommer fra den!

En jotne frosset i is,

Større enn noen, etter og før.

Ingenting kan sammenlignes,

Med den.

For Ymer den er både far og mor.

Etter en lang stund,

kom også Audhumbla ut.

Kua slikket på den salte isen,

Trist næring den fekk

En fyldig melk rant ut dens spener,

Og gav Ymer den næring den trenger.

Audhumbla slikket og slikket,

Og frem Bure fra isen til syne.

Mens Ymer sov kom ei gyger ut av hans venstre arm,

I fra hans ben en jotun,

Sammen fikk de to mange jotne-barn,

Og ble forfedrene til alle jotner.

Tiden gikk og Bure ei kone fikk,

Ei av gygerne til forfedre av jotner,

Sammen fikk de et jotne-barn,

En stor sønn med navn Bor.

Sønnen Bor han giftet seg med Bestla,

Som til slutt ble ei mor kjent for verda,

De tre, mektige sønner fikk,

Ve, Vilje og Odin!