---

Et liv på is er hardt,

Ingen sol og ingen gras.

En vind fra sør er varm,

Som ingen ende tar!

Men ingen glede føles,

Helt øde uten føde,

Bare kuas melk,

Eller salt is, de må vekk!

Vekk fra der!

Langt vekk!

Det fæle gap!

For ginnungagap,

Er ingen plass for,

De å være!

Odin og brødrene,

Fanget i et øde gap.

Hverken ferde til,

Muspelheim ei Nivlheim!

Ville skape en,

Verden grønn og himmel blå.

Så de pønsket en plan,

Som skulle føre de vekk derfra!

I et land tomt og mørkt,

Ikke et liv for guder,

De må komme seg vekk!

Vekk derfra!

De skal skape en verden,

Som er grønn og varm og blå!

De drepte Ymer,

Med kniver slik at blodet rant!

Men alle jotner,

Druknet i dets blod!

Unntatt Bergelmer og kona som i ei trekasse låg,

Ei trekasse som fraktet dem av sted som en båt!

I et land tomt og mørkt,

Ikke et liv for guder,

De må komme seg vekk!

Vekk derfra!

De skal skape en verden,

Som er grønn og varm og blå!

De lagde jord, fjell og stup, av Ymers kjøtt og bein,

Steiner grus og sand lagde de av tenner,

Havet lagde de av ymers egen svette og blod,

Ser du Himmelen, det er innsiden av ymers -

Hodeskalle,

Og stjerner er gnist!

I fra flammens land,

Hvor alt som ferder blir svidd!

Ymers hjerne ble til skyene,

Omringet av hav og en mur.