Et lite hus på kysten sto En far og sønn i huset bor Moren i huset, døde forrige sommer ble tatt av sjøen en kald morgen Stearinlyset flakket Frostrøyk ut av munnen når han pustet Svingte øksen rundt Draugen falt sammen på bakken, død Sorgen bet i faren, fortærte hans sjel Ølet fristet sterkt, han omfavnet det kjært Men hans holding forvandlet med. Mistet kontrollen volden utfoldet seg. Stearinlyset flakket Frostrøyk ut av munnen når han pustet Svingte øksen rundt Draugen falt sammen på bakken, død En dag fikk sønnen nok, han klarte ikke mer. Måte gjøre stopp, og måtte forsvare seg. Men i fortvilelse og forakt falt faren om, død og forlatt. Ei kråke fløy ned og landet på graven I det den landet forlot livet fra kråken Opp av bakken kom en draug med hvite øyner Opptok en jakt, med hat for sin ene sønn