Bunnløst svelg, Ginnungagap endeløst mørke før Tiders Morgen Kulderikets elleve elver frosne frosttåke brer seg vidt utover Gufset fra Nivlhel i Nord fyller det mektige gap Slikkende tunger av ild fra Sør kokende, boblende eiter Alt liv har sitt opphav I en kilde av JOTUNBLOD Ditt sinns eget onde indrer JOTUNBLOD Strømmer fra Hvergelmes Kilde forenes med kvalmende eiterdråper Den Første, alle slekters Far skapt av de To Elementer Med seg selv han alvet Våre stolte fedre Vår Urkrafts dype røtter med energi fra freets fire elver En kniv gjennom mørket Et skingrende skrik Et blekt ansikt fråder Han vandrer stolt over Ymer’s knokler Alt liv har sitt opphav I en kilde av JOTUNBLOD Ditt sinns eget onde indrer JOTUNBLOD Om en søker all Midgards viten Om den kloke Volve svinger sin stav En unngår ei sitt opphav Urkraftens kaos, JOTUNBLOD ---------------------------------------------------- English translation: Jotunblood Bottomless abyss, Ginnungagap darkness without end before the Morning of time the Cold Empire's eleven rivers frozen frost mist spreads itself wide out The gust from Nivlhel in the North fills the mighty gap Licking tongues of fire from the South boiling, bubbling venom All life has it's origin in a source of JOTUNBLOOD Your mind's own evil inner; JOTUNBLOOD Streams from Hvergelmes Source united with nauseating drops of venom The first, the Father of all families created by the Two Elements With himself he breeded our proud ancestors Our Primitive Force's deep roots with energy from the cattle's four rivers A knife through the dark A shrill scream A pale face foams He wanders proudly over Ymer's bones All life has it's origin in a source of JOTUNBLOOD Your mind's own evil inner; JOTUNBLOOD If one seeks all Midgard's knowledge If the Wise Woman swings her staff One can not avoid one's origin The chaos of the Primitive Force; JOTUNBLOOD