Nordfjord 1999. Vi må trø varsomt no. Vi veit det! Eg har sår på knokane som aldri gror. Gløymer aldri lukta av svidd svor. Drikke meir enn eg burde ha gjort. Livet svinne vekk, så alt for fort. Komfortsona er for evig forlatt. Angst frå klokka halv tre, og heile vegen heim. Ditt vakre ytre forsterkar mitt mørke indre. Eg blir så glad at eg henge meg. Ditt vakre ytre forsterkar mitt mørke indre. Eg blir så glad at eg henge meg. Om du høyre nokon skrike, er det berre eg som tenke høgt. Alt eg vil er å kaldkvele deg. Klokka er alltid fem over og aldri fem på. Her vil det for alltid være, svart hav. Ditt vakre ytre forsterkar mitt mørke indre. Eg blir så glad at eg henge meg. Ditt vakre ytre forsterkar mitt mørke indre. Eg blir så glad at eg henge meg. Eg røyke til eg ligg i fjæra og gulpar. Mea culpa. Mea culpa. Den eine handa vaskar den andre. Om du ikkje hugsar det, har du deg sjølv å klandre. Ditt vakre ytre forsterkar mitt mørke indre. Eg blir så glad at eg henge meg.