---

Naa er tiden kommen for bladene at falle

Og markene visne

Naa er tiden kommen for solen aa gaa bak aasen ned

og ei mer varme kropp og siel

Veien som foer var viid og aapen som himmerrigets port

Er naa lukket og ber deg gaa bort

Her er hvidt og dypt

Saa raat og kaldt

Hus og dyr er gaat i hi

Skodden for vindu; pass saa hun ikke inn kan se

Da er du doed!

Det finnes ingen spor paa denne sti, bare svarte skritt

Som i et mareritt

Maanelyst og ensomt er det at vandre paa vintersti naa som

Livet er gaaet i hi og marefar rir

Stille stille skal hun fare over snoe saa hvit som doedningeben

og knokkelhaug

Synge synge skal hun paa en gravsang som aldri ender;

Hun tar oss imot med doede hender

Paa vintersti gaar livets ben sine siste skritt inn i et hvitt mareritt