Inn i skogens dunkle hjerte vandret vi som han ei naadde
Her ble vi borte for alle, men aldri glemt av korsets far
Her inne hviler jeg og mine
Mørket og kulden vaar seng
Paa vaar himmel struper maanen kristi pust i sitt kalde bleke slør
Her nede i det mørkeste tjene føles kristus fjern
Mellom trærne danser fandens hoff
Vinden bærer sang om torner og horn
Naar taaken tetner ser vi vaar vei
Naar taaken tetner svever ravner over jesu grav
For alltid glemt under en stein tynget av hat
Med dette hatet skal vi male verden i vaart bilde
(Med pensler av svovel)
Taaken skal tetne rundt vaare skritt
Et ritt hvor korsets far aldri holder tritt