Saa langsomt synker kvælden over aas og høe Og stunder efter stiernetung hvile Over tiernets dybsorte slør Det vogtende, stille dyb Og skoddens inderlig omsluttende arme Favner hver en kroget kvist Til alt gaar i ett Inn i den eldgamle natt Og nagen for dens port Staar jægeren, tenkeren, - drømmeren! Thi hans kall synger en veldig sang I den evig sorte hall Med ett er hans svulmende hierte Blott et synkende fartøi Udi drømmernes dragende dyb Sinnets kolde afgrundsferd