---

Reis deg opp, la oss bestride

den tanke fra vår lend og dyrk på

en forbannet jord en smertens ætt.

For så og tynge de

barmhjertiges skjød som

har tiltro til den sjelloses brød.

For den tro du besitter er intet annet enn

avsmak og hovmod og din nøden etter

viten er en overflod av hån og skjend,

smerten i mitt hjerte er ikke tørste

etter himmelsk legeme.

Ei er det sviktende søken etter

englemakt det er ilden og den brenner

det er bare det at do skjemmer for den.

Ta del i skyldens skygge behag

din sjel med syndens under for hvor

er vel do når lampen slukkes.

Men døden kommer ei med vårt

bud gjenklang fra den prektiges arv

vil innfri det endelige forderv.

Reis deg opp, la oss bestride

den tanke fra vår lend og dyrk på

en forbannet jord en smertens ætt.

For så og tynge de

barmhjertiges skjød som

har tiltro til den sjelloses brød.

Bring dom over andre en ditt eget hode der

do gjemmer din skam i lovsang så skal do

få smake frukten av din egen bortgang.

Som en flokk av helveds

opphav og forvaltere av foraktens

sønn parerer vi deres list med

avskyens prakt med.

Beviset på vår tunge byrde

ligger deres sinn i åndenød

skamfert tilbake uten makt.

Reis deg opp, la oss bestride

den tanke fra vår lend og dyrk på

en forbannet jord en smertens ætt.

For så og tynge de

barmhjertiges skjød som

har tiltro til den sjelloses brød.