---

Svunne tider på jotuns vei

Der over høye klipper og fjell

Har merket den med støv og aske

Fra den gang alders hirder

Vandret på disse kanter

Her gandviks bergtroll trampet frem

I ondt og stort et tussefølge

Hvor ferdafolk fant stor en visdom

Om landets skogsliv og mørke sider

Her på stien som bukter seg uendelig frem

Mellom berg vhor de vanskelig fremdeles

Kan øynes i horisontem

Så storslått det må ha vært

Og speide ut over alt dette

Og vandre så alene og fri

En høstkveld i en kald og lett tåke

Slik som mange før meg har opplevd

Og som mange før meg har verdsatt

Men minner blir glemt av tidens gang

Og lite er her som det engang var

Her som ellers har blader visnet

Men falt ned på en forfallen jord

Hvor drømmer og liv har dødd ut

Men hanskje bak en sten

Eller bak en gammel busk

Sitter fortsatt......... hmm

Og venter