Det gamle smertetåket klarnet; da kom til syne dette tornet som lar meg drømme, som meg såret. Til sist har minnen meg innhentet. Den verdens nye avguden jeg var. Jeg åpenbarer dette lyset for dere sist – et sjeleruset. Deretter jeg vil ikke vende tilbake, aldri mer til ende. I glemselen jeg vil forsvinne til full av bitterhet og sinne. En øde verden skal meg minne om mørker inn i som jeg vil skinne…