Paa den skinnende idavoll Var lidskjalv skuen kald og vid Fra det eneraadene yggs øye Ved de uendelige greners tingplass Med røtter i nivlheim kvergjelme Kunne ondskapens bitende kulde føles i marg og bein Der de sylskarpe tenner banet vei I den krystallklare jotnekjelda Klang gjallarruner det utsømmelige horn Allfaders svarte øye Som nornevann av det hvite urdarvann Daain dvalin dunøyt duratro Forhekset av de livsbaerende knopper Mellom onde kjellsord av nidhogg verfolne Ask vet jeg reise seg Yggdrasil kalt Kvit aur øses over treet Derfra kommer dogg Som i daler faller Staar evig grønn over urd kjelda